Sjå, høyr, spør og snakk

Å beskriva uro er utfordrande. Det kan vere noko du har sett eller høyrt, eller ei kjensle for situasjonen. Du skal prøva å setja ord på uroa du kjenner – før du tek saka vidare.

Du skal snakka med barnet for å høyre kva det sjølv tenkjer om det du ser, har høyrt eller kjenner på. Unntaket kan være om uroa gjeld mistanke om vald og overgrep.

Følg med på barn og unge si fungering og utvikling. Definer uro når ho oppstår. Sett ord på uroa for deg sjølv gjennom informasjonsinnhenting, og dokumenter i skjema for innsamla opplysningar (sjå verktøy til høgre).

--

NB: Trur du allereie no at uroa di kan vera knytt til barnet sitt fysiske og psykiske barnehage- eller skulemiljø, følg handlingsplan for mobbing/krenkingar. Handlar uroen din om mistanke om, eller avdekking av vald og overgrep, ta kontakt med politi og/eller barnevernstenesta.