Tidleg innsats i Klepp

Om Kleppmodellen

Kleppmodellen er ein samhandlingsmodell som beskriv den samanhengande innsatsen i og mellom tenester retta mot gravide, barn, unge og familiar som det er knytt ei bekymring til. Modellen skal bidra til tidleg innsats, samordna tenester og foreldreinvolvering.

Tidleg innsats handlar om å førebyggja meir og å avdekka vanskar tidlegare, hos både barn, unge og familiar som me kjenner ei uro for. Tidleg innsats kan både handle om å oppdaga vanskar i tidleg alder, og å oppdage vanskar tidleg i ei risikoutvikling.

Foreldreinvolvering handlar om at Kleppmodellen er basert på at foreldre alltid skal vera ein del av løysinga på eit problem. Det blir derfor lagt stor vekt på at dei kommunale tenestene skal samhandla med foreldra gjennom hjelpeprosessen, og at foreldra skal involverast på eit tidleg tidspunkt etter at uroa for barnet/ungdommen har oppstått. Foreldreinvolvering inneber også at foreldre på eige initiativ kan involvera helsestasjon, barnevern eller PPT dersom dei er bekymra for eigne eller andre sine barn.

Samhandlingsmodellen framhevar og at tilhøyrande kommunale tenester arbeider i lag med barnehagane og skulane, men syner og at dei skal ikkje overta ansvaret barnehagane og skulane har for å drifta og koordinera hjelpa i samråd med barnet/ungdommen og foreldre.

For meir informasjon om navigering i og bruk av desse nettsidene kan du sjå denne opplæringsvideoen.

 

Kleppmodellen består av ein grunnmodell med tilhøyrande verktøy.

Modellen beskriv korleis samhandlinga kan leggjast til rette på fire ulike nivå, avhengig av omfanget på vanskane som skal løysast og talet på aktørar som skal involverast:

Oppdaging: Her avklarar me om det er grunnlag for bekymringa, i lag med barnet det gjeld og foreldre

Tidlig innsats: Beskriv tiltak innanfor kvar enkelt teneste

Oppfølging: Beskriv eit enkelt tverrfagleg samarbeid, helst mellom to tenester

Tilpassa oppfølging: Beskriv eit meir omfattande tverrfagleg samarbeid mellom fleire tenester

Modellen syner «oppskrifta» på korleis me skal gå fram i konkrete tilfelle der me er bekymra for barn/ungdom/familiar. Den skildrar strukturane og prosessane me skal nytta oss av i arbeidet med barn og unge, både innanfor kvar enkelt teneste og mellom tenestene.

Verktøya er dei konkrete hjelpemidlane me kan og bør nytta i det daglege arbeidet. Verktøya inkluderer spesifikke metodar eller rutinar som støttar handlingane i BTI-prosessen, heilt frå fasen der me oppdagar og vurderer ei uro og vidare gjennom fasane med å avgjera, setja i verk og evaluera hjelpetiltak. Me snakkar her om alt frå konkrete tips og råd til korleis me samtalar med barn og unge til mal for korleis me kallar inn og gjennomfører møte.